Dette er rasestandard for Curlyhester med det dominante curlygenet. ICHO forsker også på Curlyhester med det recessive curlygenet. Så langt finnes det ingen kjent likhet mellom de to typene av Curlyhester med unntak av at de har en allergivennlig krøllete pels. Forskning pågår for å identifisere det dominante curlygenet, og på den måten prøve å identifisere tilhørende genetiske likheter. Når dette er gjort har ICHO planer om å forsøke å finne den recessive curlygenet. Det blir løpende informert om forskningens framskritt.

Hensikten med denne Curlyheststandarden er:

GENERELL RASEBESKRIVELSE

Generelt inntrykk:

Både når det gjelder arbeidshest, ponni eller ridehestmodeller er den nordamerikanske Curlyhesten en naturlig velbygd hest. Man ønsker en hardfør, sunn, velproposjonert og velbalansert hest med krøllete pels, og helhetlig, korrekt eksteriør. Den skal være snill, rolig og letthåndterlig, men også være oppvakt og våken. Den skal uttrykke vennlighet, intelligens, arbeidslyst og samarbeidsvilje. Hingster skal se maskuline ut, og hoppene feminine.

Størrelse og type muskelsetting varierer mellom de ulike typene, men muskelsettingen bør være ideell for de disipliner den aktuelle typen er best egnet for. Dagens tamme Curlyhest er mer formet av naturen enn av menneskene og har fortsatt igjen mange overlevelses- og primitive særpreg som følge av sin arv.

Curlyhesten er ikke en homogen rase etter de fleste definisjoner, slik som denne: ”Dyr som gjennom utvalg og avl i mange generasjoner har kommet til å ligne hverandre, og føre videre visse egenskaper uforandret og forutsigbart til sine avkom”. I stedet er Curlyhesten en spesiell hesterase som har stor variasjon og bredde. Mye av Curlyhestens identitet ligger i dette. Den moderne Curlyhesten er med sin nærheten til det naturlige utvalg fremdeles kjent for sin hardførhet og tilpasningsdyktighet, sin store variasjon i størrelser, farger og typer, samt sin modighet, og den er spesiell for menneskene på grunn av dette.

Generell beskrivelse:

Pels:

Pelsen er Curlyhestens mest kjente egenskap. Curlyhesten har en unik allergivennlig krøllete pels. Dette er mest synlig om vinteren, da vinterpelsen typisk har tykke tette krøller, nesten som saueull. På sommeren røyter Curlyhesten sin tykke krøllete pels til fordel for en kortere, glattere sommerpels, som kan være alt fra helt glatt, via bølgete, til krøllete. Men man, pannelugg, pels i ørene og ofte hovskjegg er krøllete hele året. Den krøllete pelsen er mindre allergifremkallende hos de fleste mennesker som er allergiske mot andre hester. Noen Curlyhester er glatthårete, men allikevel allergivennlige.

Utstilling:

Når Curlyhester vises på utstilling er de ikke klippet og groomet som en del andre hesteraser. Curlyhesten ser best og mest rasetypisk ut når den vises med sitt naturlige hårlag. Pels i ører, samt hovskjegg skal forstås som visning av ønskede og typiske egenskaper hos rasen og skal ikke straffes. 

Størrelse:

Ridehest-typene utgjør den største gruppen av Curlyhester, mankehøyde er vanligvis mellom 145 cm og 155 cm ( 14.1 – 15.1 hh). Imidlertid finnes den unike Curlyhesten i alle størrelser og kroppsbygninger fra den store arbeidshest-typen ned til små Curly miniatyrhester, og alt der i mellom. Selv om alle størrelser er eksisterer og er tillatt, anbefales det at ridehestmodellen ikke er større enn 168 cm (16.2 hh) høyde og 600 kg (1350 lb) i vekt for å bibeholde den naturlige holdbarheten. Med den store variasjon og bredde i en og samme rase kan man virkelig si at det finnes en Curlyhest for ethvert formål

Ponnihøyde:

I hestebransjen vil en Curly teknisk sett bli betraktet som en ponni når den måler 148.0 cm eller lavere på manken. Blant Curlyhestene er en mankehøyde på 142-148 cm ganske vanlig hos hester som har lengde og steg som en stor hest, og ofte vil  betegnelsen "ponni"  henvise til en ponni som er lavere enn 142 cm.

Farge:

Det finnes ingen begrensninger når det gjelder farge. Alle naturlig forekommende pelsfarger, avblekningsgen, øyefarger, avtegn og pigment er tillatt, og finnes trolig også hos Curlyhesten. Mørke eller stripete høver er ønsket (svartprikkete krone ved hvite sokker).

Lynne:

De fleste hesteraser vil gjerne fremheve sine mest intelligente og veloppdratte individer som representative for rasen. Hos Curlyhesten er majoriteten av individene intelligente, naturlig rolige, vennlige og menneskekjære og kontaktsøkendde hester. Curlyhester er høyt verdsatt av sine eiere både for sitt fredelige temperament, og sin evne til å handle rasjonelt i skremmende og utfordrende situasjoner.

Opprinnelse:

Ukjent. Det man vet er at hester med krøllet pels er avbildet på kunstverk i hele menneskets historie. Man vet også at det for 200 – 300 år siden levde Curlyhester med det dominante curlygenet i villhestflokker i nord (trolig også i syd) Amerika. Ennå i dag finner man Curlyhester i ville mustangflokker som lever spredt i vestre delen av USA. Dagens Curlyhester i Nord-Amerika med det dominante curlygenet stammer i rett nedadstigende linje fra de Curlyhester som utviklet seg i vill tilstand.

OFFISIELL STANDARD

Hode:

Generelt:
Størrelsen på hodet skal være i proposisjon til resten av kroppen, og har ofte noe sterke eller dype ganasjer. Ganske korte munnviker, hvor munnviken ikke går lenger opp enn neseborene sett fra siden, og mellom til små halvmåneformede nesebor er typisk. Det er ønskelig at de har store øyne (med mildt blikk), som kan være ovale. Utpregete øyenbryn betraktes som vanlig hos Curlyhester og straffes ikke. Små, innsunkne eller ”griseøyne” er uønsket. Små flate haker og slappe lepper er ikke ønsket. Et langt hode er ikke uvanlig, men et FOR stort, grovt eller langt hode er uønsket.

Sett fra siden: Neseryggen er normalt rett eller svakt konveks (romersk). utpregent konveks/konkav neserygg er ikke ønsket. ”Saueører” er uønsket, akkurat som altfor store eller grove hoder eller muler.

Sett forfra: Det er tydelig bredde mellom øynene. Ørene sitter bredt og ofte er spissene ikke spesielt innsvunget. Ørenes innside bør ha en tydelig krøllete pels. Smale hoder er ikke ønskverdig.

Hals:

Bredde mellom ganasjene er ønsket. Halsens lengde varierer med hestetypen. Halsens tykkelse varierer med kjønn og type/avstamning, men svært grove og/eller svært korte halser er ikke ønskelig. Halsens overlinje skal være lenger enn underlinjen. Overlinjens profil kan variere fra rak til konveks buet. Underlinjen skal være rett. En hjorthals/underhals-lignede underlinje er ikke ønsket. Halsansettingen skal være jevn og renskåret, men plasseringen varierer mellom de ulike typene.

Skulder:

Skulder og bringe skal være godt muskelsatt uten å bli svulmende. En bred bringe og hellende skulder, (ideell vinkel er 45 – 55 grader) er ønskelig. Steil skulder er ikke ønsket.

Beinbygning, bein og høver:

Generelt: God styrke i forhold størrelsen samt holdbarhet og utholdenhet er viktige karaktertrekk for Curlyhester, hvilket vises i deres solide benstamme og praktisk talt problemfrie bein og høver. Frampartens ekstremiteter skal ha relativt lange underarmer og korte sterkbygde piper. Kodebeina skal ikke være for lange (veike) eller for steile (dårlig støtdemping) og hellingen skal stemme overens med skulderens helling. Beinbygningen skal være kraftig for å med letthet kunne bære en rytter. Høvene skal ha tykke vegger og såler, åpne drakter, være runde, sterke og med korrekt vinkel. Fram- og bakbein skal være rette og korrekte sett forfra, bakfra og fra siden. Kraftige kuhaser, krokhaser og alle eksteriør avvik som påvirker holdbarheten negativt er uønsket. På bakbein kan en liten grad av uttåing, marktranghet, krokhas e.a. være vanlig og akseptabelt hos enkelte typer, disipliner og funksjoner og dette skal hensyntaes. Små eller manglede kastanjer/sporer betraktes ofte som primitive egenskaper og er vanlig hos Curlyhester.

Kroppsbygning.

Man ser etter tilstrekkelig utviklet manke for å få et bra salleie. Ribbeina skal være dype og buede for god kapasitet. Hester med stor mage, ”bukete”, er ikke ønsket. En Curlyhest skal ha kort til middellang, vel muskelsatt rygg og kort til middels lang lend for styrke og smidighet. Curlyhesten skal ha en lang underlinje for frie atletiske bevegelser. Krysset er noe hellende og avrundet og skal utstråle styrke. Bakparten skal være proporsjonalt lang sett fra siden og vel muskelsatt uten å være svulmende. Kort eller smal bakpart er ikke ønsket. Sett bakfra skal bredden over bakknær og lår være større enn bredden over hoftebena.

Man og hale:

Manen hos Curlyhester røytes på våren i større grad enn hos andre raser. Den kan likevel være lang, tykk og krøllete, da er den er ofte også delt på midten og faller til begge sider av halsen. En del hester kan ha svært lite man under røytingen og dette bør ikke ses på som uønsket. Halens ansetting skal være korrekt, ikke for lavt og ikke for høyt. Røyting av halen synes ofte først i halerotområdet. Dette betraktes som et kjennetegn for det dominante curlygenet, spesielt i blodslinjene fra vestre USA, og er ikke ansett som en feil. Helt kort og tynt hår langs hele halen, eller helt naken hale forekommer noen ganger og da vanligst hos de hestene som er antatt for å være homozygote med det dominante genet.

Bevegelser:

Curlyhesten skal vise rette, effektive atletiske gangarter i middels til lange steg. I skritt skal de ha et overtramp. Travet skal være naturlig øket, flytende og behagelig for rytteren. Curlyhesten er oftest forekommende en hest med tre gangarter, men i de fleste typer forekommer det hester som naturlig har myke firtaktige gangarter.